Monday, June 28, 2010

meg og bybanen

Nr 1:

Jeg stiller meg på perrongen, trekker opp armslaget på jakken og inspiserer klokken. Urverket er mekanisk; det er designet etter urene som henger på perronger i Sveits: en rød pendel som snurrer rundt sin egen akse, i en ring av markerte svarte streker på en stor hvit skive. Klokken viser også dag og dato. Dagene vises med tyske forkortelser: SON, MON, DIE, MIT, DON, FRE, SAM; dette liker jeg ekstra godt.


Akkurat nå er urviseren på vei mot klokken to. Bybanen har avgang fra byparken klokken to, og om åtte minutter skal den være her – på Danmarksplass. Mens jeg står der og speider etter banen, ruller tiden og tankene av gårde; at jeg har på meg denne klokken her og nå er kanskje ingen tilfeldighet, men det kan like godt være det. Uansett, den komplimenterer øyeblikket veldig bra: her jeg står på en perrong og venter på min første tur med den nye banen. TIKK TAKK TIKK TAKK, sier klokken; TUKK TUKK TØFF TØFF, sier toget; bybanen sier DRRRIIiiiing på en minimal måte, hver gang noen kommer litt for nært.


Vognene ruller inn på Danmarksplass og stopper opp på siden av meg. Jeg ser mot døren, men ser ingenting. Toget er fullstendig neddugget; halve Bergen har funnet veien inn i banen i dag, og det er mer enn den kan klare. Men den gjør sitt beste; dørene går omsider opp. Dampen slår mot meg i det jeg løfter høyre foten, for deretter å plante den godt innenfor dørkarmen. I et kort øyeblikk registrerer jeg at jeg har en fot på hver side av avgrunnen.

Jeg smetter innenfor akkurat i det døren smeller igjen. Ved neste stopp, oppdager jeg at det er døren på den andre siden, og ikke denne, som kommer til å gå opp og igjen på hver eneste holdeplass frem til Nesttun. Plassen hvor jeg står blir således en fredelig liten krok jeg har for meg selv resten av turen. Her får jeg all den roen jeg trenger til å tenke over reisen; jeg er på vei!
Kronstad ruller forbi utenfor; der er Brann stadion; Wergeland neste; på Sletten har de vinmonopol og en kinarestaurant; Bergenshallen, turnkassen, Slettebakken; Studentene bor i den høye blokken på Fantoft; lurer på om den boblestampen fortsatt står på taket over stoppet på Paradis? Grønne omgivelser på Hop – nesten som en sump; Nesttun, skal det være en eller to t ´er? Impliserer det navnet at de er en evig toer?


Skuffelsen Nesttun må føle over å være ’nest’, er kanskje nesten like stor som min når det går opp for meg at jeg ikke kan reise lenger; STOP! Det eneste jeg kan gjøre er å gå en runde rundt perrongen og inn igjen i vognen; jeg returner til Danmarksplass.

http://open.spotify.com/track/6dYsyhfiWgT5DVh04ybs9O

Saturday, June 26, 2010

politisk?

Det finnes mange ting mellom himmel jord, som vi ikke kan eller behøver å forstå. Det er nok å se det for å skjønne det?!?
Men, hvis du er på jakt etter fornuften, kan det jo være greit å vite hvor den sist ble observert - og eventuelt ta det derfra.



http://open.spotify.com/track/5BalQQltscPvNRKU71PZDj

idyll på landet



http://open.spotify.com/track/41lvp54hr8pASt8zGXgWq6

Friday, June 25, 2010

lömö

endelig en anstendig lomo app for android - optimalisert til å ødelegge bildene etter lomo-estetikkens grunnprinsipper.
coolness!





http://open.spotify.com/track/7KtvhLPfvkzZroUmePf653

Thursday, June 10, 2010

ukulolas



Jeg var så heldig å få en ukulele i gave for en liten måned siden. Dette er jo ikke noe man får hver dag, og som en hyllest til de glade givere har jeg laget en liten ukulolas.


Monday, June 7, 2010

Løvetannblomstring i Mo og solskinn i Straume

Det er rammen rundt en perfekt feiring av mater familias. De yngste flyr høyt og lavt, de litt eldre fniser av de som er enda litt eldre, og de eldste mimrer i fred og ro over krigens dager.
En trist glede fyller oss i det vi innser at det var 18 år siden vi sist var her, og en av de litt eldre kniser og sier:

- skal du hjem og skrive om følelser og sånt på bloggen nå? haha!

- ja, hvorfor ikke? dette har jo vært en av årets fineste dager! sier jeg.





http://open.spotify.com/track/3BRAVPsj6Q9N2SLkzRyRCM