Ekspresjonisme, (sur)realisme eller pur ekshibisjonisme?

- Ikke si at du har begynt med Knausgård du også? sa hun.

- Jo, sa jeg. Jeg pattet videre på pipen, røykskyene steg litt, så lå de litt stille, før de sank sakte ned igjen og trakk inn i tweedjakken min.

- Men er du rusk rivende gal? Skjønner du ikke at han bare er ute etter å lure dere alle sammen? jævla saueflokk! sa hun med høy stemme. – Han kommer garantert til å komme med et syvende bind til slutt, hvor han avslører dere alle sammen!

Noen ganger koker det fullstendig over inni meg, litt som en panne full av spagetti eller krabber, vann fylt til randen med lokket på og platen skrudd til 1500 grader. Men jeg slipper aldri all dampen ut, bare letter litt på topplokket og hviner svakt ut et flir. Trodde hun virkelig at jeg hadde tenkt å legge fra meg Knausgård?

- Det er ganske ålreit, sa jeg.

- Jaja, bare vær sånn du, jeg skal i hvert fall ikke lese ham, sa hun på en konkluderende måte.

Selv har jeg tenkt å konkludere om 2000 sider. Frem til det er jeg udelt positiv.