Blodig alvor!!

...heter utstillingen på Stenersens samlinger om dagen. Det er en samling høydepunkter fra den norske kunstneriske produksjonen på 1980-tallet.
Mange vil nok mene at 1980-tallet var et sort hull med hensyn til musikk, men selv de grelleste eksemplene på nyromantikk og lambada fremstår som en oase, i en ørken ellers full av gråstein og tematisk virvar, når det kommer til kunsten! Ny-ekspresjonisme er et ord jeg noterte meg på informasjonsbladene som henger rundt i utstillingsområdet. Dette kunne jo faktisk vært interessant, hvis norske kunstnere på 1980-tallet faktisk hadde noe å formidle. Men hadde de det? Der var selvsagt noen få øyeblikk i denne samlingen, men det ble rett og slett for få...
Utstillingen er først og fremst et grelt eksempel på hvorfor norske kunstnere må subsidieres, og hvor galt dette faktisk kan føre avsted.

Trist utenpå og sint inni, gikk jeg videre til Lysverket. I Tårnsalen skulle det være en utstilling av Bjarne Melgaard - et navn jeg har hørt om, i kontroversiell sammenheng vil jeg mene...

Bjarne Melgaards bilder og tema er, etter mitt skjønn, en videreføring av 1980-tallets gråstein jeg nå nettopp hadde kjempet meg gjennom - forskjellen er at gråsteinen her er malt om til en fin sand, som noen kaster i øynene dine. Jeg er ganske sikker på at der er glasskår inni der også, det kjentes iallefall slik ut.

Jeg måtte ned å vaske øynene mine med J.C. Dahl etter denne forestillingen, og først da jeg kom til Mikkel McAlinden i første etasje, fikk jeg gjennopprettet sinnsballansen.