Sunday, February 28, 2010

mer bortoverski

Vinteren viste seg fra sin beste side i dag, eller var det våren? Når man krysser de, får man det vi liker å kalle påskevær. Jul, påske eller nyttår, samme det, det var under alle omstendigheter ingen grunn til å ikke ta turen ut.
Første feilen viste seg å være å stille opp utenfor Ulriksbanen kl 12, for det hadde en million andre entusiaster gjort. Fristende som det var å gå opp, valgte jeg å ta køen - som tok halvannen time.
Men alt var vel på toppen - dagen var på alle måter perfekt.




http://open.spotify.com/track/2rvexadoVaebCh1Rtuu0Im

Thursday, February 25, 2010

bortoverski


Selv om jeg knapt er noe fantom, så har jeg i det minste vedlikeholdt nedoverski-ferdighetene mine med minimum en årlig tur i bakken. Bortoverski er det verre med. Sett bort fra natoplanker i militæret, som egentlig faller langt utenfor kategorien ski, så har jeg ikke gått bortoverski siden vinteren 1995.
Nå som snøen er kommet for å bli her i Bergen (OL neste), så tenkte jeg det var på sin plass å blåse støvet av mitt første par med telemarkski. Den gangen ble de solgt i kategorien telemark, i dag hører de nok inn i kategorien fjellski - og fine sådan. De virket etter planen, og litt blå swix var det som skulle til for å gli lett og ledig over Ulriken i ettermiddag.
Banen opp 1530, over vidden og ned Tarlebø. Været var ikke helt der man kunne ønsket, og et øyeblikk så det ut som vi skulle havne i kategorien "skiløpere savnet på Ulriken", men det gikk greit...

Wednesday, February 24, 2010

Monday, February 22, 2010

In the spirit of the Olympics

Nå som OL herjer over tv-skjermene, føler jeg det er på sin plass med et lite innslag av ski.
Stort sett handler det om skiskyting, langrenn og alpint - men der er jo så mange andre grener også. En av disse, som jeg et øyeblikk trodde var tatt ut av lekene, er fristil hopp. Et øyeblikk fryktet jeg at den hadde lidd samme skjebne som skiballett.

At vi sikkert ikke har noen deltakere i fristil hopp, er vel en av årsakene til at vi ser relativt lite til det også. Såvidt jeg kan huske, var fristil hopp, sammen med kulekjøring og skiballett, en prøvegren i Albertville i 1992 (skiballetten falt av uforståelige grunner vekk). Hopp ble så en "ekte" gren på Lillehammer i 94. Halveis på husk og halveis på google, kan jeg bekrefte at Hilde Synøve Lid tok en bronsemedaje i fristil hopp, mens Tor Skeie fikk en 15. plass i herrenes konkurranse i 94.

Men fristil hopp har lange tradisjoner, og kanskje det rett og slett er slik som det er med mange andre ting: "Alt var mye bedre før".

Men vi må aldri glemme. Heldigvis er det flere enn meg som mener det. Derfor har også et vennlig menneske lagt ut en sekvens fra Dick Barrymores "The Golden Years of Ski Films". Dette er i sin helhet en fantastisk film, og man kan ikke annet enn beundre alle disse menneskene, som ikke bare satte liv og helse på spill, men faktisk gjorde det i blant annet rødstripete neongule tights!

Klippet åpner med Stein Eriksen iført Mariusgenser, som her blir tilskrevet æren for at fristill hopp ble en greie (genseren fikk sitt navn etter hans bror Marius Eriksen).

Så da er det bare til å lene seg tilbake og nyte, alt er severdig, men jeg vil fremheve et noe spesielt hopp rundt 2:05, "svunnen tid" har vel aldri føltes så sterkt som akkurat der...

Sunday, February 21, 2010

Blodig alvor!!

...heter utstillingen på Stenersens samlinger om dagen. Det er en samling høydepunkter fra den norske kunstneriske produksjonen på 1980-tallet.
Mange vil nok mene at 1980-tallet var et sort hull med hensyn til musikk, men selv de grelleste eksemplene på nyromantikk og lambada fremstår som en oase, i en ørken ellers full av gråstein og tematisk virvar, når det kommer til kunsten! Ny-ekspresjonisme er et ord jeg noterte meg på informasjonsbladene som henger rundt i utstillingsområdet. Dette kunne jo faktisk vært interessant, hvis norske kunstnere på 1980-tallet faktisk hadde noe å formidle. Men hadde de det? Der var selvsagt noen få øyeblikk i denne samlingen, men det ble rett og slett for få...
Utstillingen er først og fremst et grelt eksempel på hvorfor norske kunstnere må subsidieres, og hvor galt dette faktisk kan føre avsted.

Trist utenpå og sint inni, gikk jeg videre til Lysverket. I Tårnsalen skulle det være en utstilling av Bjarne Melgaard - et navn jeg har hørt om, i kontroversiell sammenheng vil jeg mene...

Bjarne Melgaards bilder og tema er, etter mitt skjønn, en videreføring av 1980-tallets gråstein jeg nå nettopp hadde kjempet meg gjennom - forskjellen er at gråsteinen her er malt om til en fin sand, som noen kaster i øynene dine. Jeg er ganske sikker på at der er glasskår inni der også, det kjentes iallefall slik ut.

Jeg måtte ned å vaske øynene mine med J.C. Dahl etter denne forestillingen, og først da jeg kom til Mikkel McAlinden i første etasje, fikk jeg gjennopprettet sinnsballansen.

Friday, February 19, 2010

Skilt ved fødselen


Jeg mener bildene taler for seg selv: Knausgård og Bob fra Twin Peaks, ble skilt ved fødselen. Noen vil vel kanskje si at det er "some kind of new monster: Knausbob!"
Selv velger jeg å se på det som en et positivt karaktertillegg for begges del.

For de faktaorienterte: Frank Silva, som spilte Bob og skremte vannet av en hel tv-generasjon, døde av AIDS i 1995, han var da kun 45 år gammel.
Karl Ove Knausgård er høyst levende.

Thursday, February 18, 2010

Ekspresjonisme, (sur)realisme eller pur ekshibisjonisme?

- Ikke si at du har begynt med Knausgård du også? sa hun.

- Jo, sa jeg. Jeg pattet videre på pipen, røykskyene steg litt, så lå de litt stille, før de sank sakte ned igjen og trakk inn i tweedjakken min.

- Men er du rusk rivende gal? Skjønner du ikke at han bare er ute etter å lure dere alle sammen? jævla saueflokk! sa hun med høy stemme. – Han kommer garantert til å komme med et syvende bind til slutt, hvor han avslører dere alle sammen!

Noen ganger koker det fullstendig over inni meg, litt som en panne full av spagetti eller krabber, vann fylt til randen med lokket på og platen skrudd til 1500 grader. Men jeg slipper aldri all dampen ut, bare letter litt på topplokket og hviner svakt ut et flir. Trodde hun virkelig at jeg hadde tenkt å legge fra meg Knausgård?

- Det er ganske ålreit, sa jeg.

- Jaja, bare vær sånn du, jeg skal i hvert fall ikke lese ham, sa hun på en konkluderende måte.


Selv har jeg tenkt å konkludere om 2000 sider. Frem til det er jeg udelt positiv.

Sunday, February 14, 2010

Thursday, February 11, 2010

I want more...

...and thou shalt have!


photo by jens

photo by jens

Hadde jeg vært et av de blokkerte individene som stod på ski med iPlugg i øra, så skulle jeg blokkert meg selv ute med Wilco.

http://open.spotify.com/track/3tGjDR45XGBw4xV7eBnXSo

Friday, February 5, 2010

Wednesday, February 3, 2010

Gutta på tur

Med en invitasjon til å tilbringe 2,5 dager i Myrkdalen, var det ikke vanskelig å takke nei til et pustehull i hverdagen.
Avgang fra Bergen mandag kveld, god mat, vin og litt film. Deretter to hektiske dager i skitrekket.
Det ble fotografert mye underveis - turens tre deltakere tror jo selvsagt at de fortsatt er 20 år, og gjorde derfor sitt beste for å emulere sine store helter, som Glen Plake, Kevin Rolland og Simon Dumont?!? (ja, tirsdag kveld så vi på Winter X-games).

Uansett, vi synes selvsagt vi gjorde det ganske så bra - den påfølgende strukturelle skaden kroppen er blitt påført, er en liten pris å betale for å holde 30årskrisen på avstand. Men viktigst av alt, var nok at det var et praktfullt vær, tørr fin snø og ingen heiskø.


photo by jens

photo by jens


photo by jens

http://open.spotify.com/track/52a6C9t2VQwpPZ8xcJg6kB