Wednesday, October 28, 2009

Høsttur på byfjellene

Noen bilder fra siste tur over Rundemannen for i overkant av to uker siden. Høstfargene var ikke på sitt sprekeste enda, men en fin tur var det uansett.

Kommunen arbeider for tiden med å sette i stand turstien fra Tarlebø til Rundemannen i opprinnelig stand. Med det mener de slik den ble laget på 1920-tallet, hvis jeg husker riktig. Prisverdig ja, men praktisk? Tja, det blir ikke mye plass for passering før det har gått et par år og stien er tråkket ut og delvis erodert vekk, men det er jo i det minste pent. På en annen side, så har vi jo både byparken, Arboretet og store deler av Fløyen, for de som ikke liker en humpete fjellsti...

isdalen

ny tursti fra tarlebø til rundemannen

rundemannen

autumn leaves

Saturday, October 24, 2009

nerdeinnlegget

Er du en av de som har bekjentskaper som signerer epostene sine med: "denne eposten ble sendt fra min blackberry", eller: "meldingen er skrever på min iphone"?

Vel, denne posten ble skrevet på min htc tatoo - og det var ingen dans på roser!

Så neste gang du får en av disse meldingene, tenk da ikke: "for en tullebukk!" Men tenk heller: "for en supertulling, som bruker en halvtime på å skrive 4-5 setninger."

Ellers er jeg storfornøyd med telefonen - og øvelse gjør mester :)

Friday, October 9, 2009

Norge i Sverige

Det er vel på tide å komme med en kort oppdatering vedrørende tidligere nevnte tv-program Radioskugga, nå som jeg er på vei inn i andre sesong.

Jeg fikk lettere panikk etter fem minutter inn i pilotsepisoden, frykten for at jeg virkelig hadde sprengt tabbekvoten for DVD-kjøp hang lavt over stuebordet. Heldigvis tok det seg opp etter hvert, og jeg kom in the mood relativt fort. Seriens magiske oppskrift var rett og slett å skamløst kopiere historier fra Northern Exposure og sette det til musikk tatt rett ut av Twin Peaks.

Men så over til innleggets tittel: Norge i Sverige. Man behøver ikke være noe større geni for å se at "Bakvattnet", seriens handlingssted, ikke er i Sverige. Selvsagt er det i Norge, hvor skal man ellers et svensk tv-team finne fjord og fjell uten å reise til Alaska? Til Lærdal såklart!

Jeg lurte lenge på hvor de kunne ha filmet dette - spesielt etter å ha sett en annen fin svensk tv-serie for ikke så lenge siden, "God morgon alla barn", som også bar mistenkelig preg av å ikke ha vært filmet i Sverige.
Men Lærdal? Det hadde jeg ikke sett for meg. Ikke spør hvorfor. At det faktisk var Lærdal, er det kun IMDB.com som bekrefter, jeg har ikke funnet noen andre ledetråder. Men det virker rimelig nok når jeg ser godt etter.

Så sånn gikk det altså til. Mon tro om det fortsatt finnes noen i Lærdal som husker det? Det må ha fortont seg som en internasjonal og eksotisk begivenhet, det var jo tross alt før de fikk verdens lengste biltunnel! Det er vel tvil om at jeg må ta en sving nedom Lærdal sentrum neste gang jeg er på de kanter.

Monday, October 5, 2009

No train to Stockholm

Det eg her skal fortelje er ein historie frå røynda, men eg er i et nynorsklitterært lune i kveld (det må vere på grunn av fullmånen), så det blir ein ekstra vri.
For å lage ein liten innleiiing, har eg snurra nokre imaginære bilete gjennom hovudet mitt, eg må ha dei til hjelp .

Settinga er ein liten by, eller meir som eit boligkompleks i ein forstad - eit perfekt døme vil vere den frå Edward Saksehand. I denne byen bur det fleire lykkelege familier, dei smiler i kapp med solen rett som det er.
Det er søndag. Heimefrua i hus nummer 1 rettar litt på fuglereiret ho har på topplokket, så roper ho.
- Trygve! kor er du? der er inkje svar å få frå Trygve.

I huset til naboen hendar det same.
- Einar kom her! skrik ho mot garasjen.
Men han kjem ikkje...

Ein kan no høyre det nedover heila gata
- Wilhelm! - Kåre! - Gunnar!
men ingen kjem, ingen svarar. Kor er dei?

Det er no eg kan avsløre løyndomen. I ein stor idrettshall på Slettebaken, i bydelen Landås, i Bergen, samlast menn i sin beste alder - minst ein gong i året.
Og der er dei alle mann, Trygve, Leif, Kåre, John osv. Men dei er ikkje aleine. Trygve Jr, Leif Jr, Kåre Jr. osv, er og med - iallfall opp til dei blir 16, då legg dei fleste dette ritualet til side. Men det ligg latent heilt fram til dei igjen vaknar, som vaksne menn i den lisle forstadbyen.

Vi er då fremme ved avsløringa - tada! (litt trommevirvel... sssss)
Modelljernbanemesse!


Ja her var litt for båe store og små, og noko attåt. Store sirklar av skinner plassert på høge bord, nokre tydelig avgrensa med gjerde, slike ein mellom anna brukar på flyplassen. Ja, ein vil jo ikkje at noko skal gå knas?
På innsida av desse sirkulære oppsatsane, står eit arsenal av fokuserte menn med kvar sin styrekonsoll i handa. Dei utvekslar korte og konsise ordrar.
- Eg sendar ho inn på spor 2 no, tar du over?
- Den e grei, eg har kontroll.
- Kven har colaen?

Slik går dei, fram og tilbake, rundt og rundt. Borte i kroken er eit lite bord, bygd i ein høgd som passar dei minste. Der kan dei kjøre lokomotivet Thomas i ein liten sirkel, før dei tar til å hyle - der er jo fleire som vil prøve.
Og slik rullar dagen, for ikkje å seie heile helga, forbi. "Det går alltid et tog", seier dei hos NSB, medan andre liker å seie at "toget er gått". For min del ligg toget trygt plassert i eit skap, meir blir det liksom ikkje av den hobbyen. Då er det ekstra fint å kunne drøyme seg vekk på messa, til den hypnotiserande lyden og lukta av ekte modelljernbane.


(tittel på innlegget var ein referanse til ein fin song, om du undrar)